Lamatemplet

 Tilbakeblikk til en av dagene i Beijing, for litt over to uker siden: Vi besøkte Yonghe buddhistkloster og -tempel, populært kalt Lamatemplet. Her har det siden 1744 vært et levende kloster, og nåværende Dalai Lama har nylig vært her og undervist munkene. Her kommer troende buddhister for å be, og som besøkende blir vi tatt godt imot.

Vi kommer ut av undergrunnstasjonen og ut på en sterkt trafikkert gate,  men idet vi passerer porten til klosteret, er vi inne i en egen verden av fred og harmoni.

Så deilig det er å kunne sette seg på en benk, hvile såre føtter og slitne sinn, bare ta inn alt det vakre.  Og så, etter hvert, vandre en runde inne i denne oasen.

Som kristen kjenner jeg både undring, fred og varme ved å være her. Det rører meg å se de troende som kommer bærende på bunter av røkelsespinner og som bøyer seg i bønn foran altrene. Det er fullt mulig å være forankret i sin tro og samtidig respektere og kjenne ærbødighet overfor den som  andre mennesker bærer i hjertet.

Jeg låner ordene fra den amerikanske biskopen Robert Barron: "Det er stråler av Guds lys og godhet i alle de store religionene."

Den ene fargerike tempelbygningen etter den andre, små og store gårdsplasser, planter og trær, og det hele er innhyllet i røkelse, fuglesang og svak musikk.

Vi går gjennom templene, beundrer statuene og nyter freden. Her trengs ingen  skilt eller sprakende høyttalere som oppfordrer til stillhet, for her blir det helt naturlig å kun hviske eller snakke med lave stemmer.

Den 18 meter høye Buddah-statuen, skåret ut av ett stykke sandeltre