Etter å ha vært i Beijing i nesten en uke, dro vi ut av den enorme storbyen. Målet var å se den kinesiske mur, og forhåpentligvis også få gått en tur på den. Det ganske nye toget som tar reisende rett fra byen til et av de mest populære stedene ved muren, var ute av drift, noe vi heldigvis fant ut noen dager på forhånd, og dermed kunne forandre planene. Nå ble det bilskyss i stedet, til en annen, ikke fullt så beferdet del av muren. Etter bare en drøy times kjøring fra Beijing var vi der, ved Juyoungguan. Vi hadde sett for oss horder av turister, men her var det slett ikke mange. Mye av tiden føltes det som om vi hadde den kinesiske mur for oss selv!
Så spesielt å se denne muren, som jeg har hørt om hele mitt liv! Og, så deilig å være midt i naturen etter dagene i den store, store byen. Her er et av de viktigste fjellpassene fra gammel tid, og vi forsto etter hvert hvorfor det ikke var så mange andre her, for denne delen av muren er svært bratt! Det går nærmest loddrett enkelte steder, og overflaten på muren er bygd som en trapp, med høye trinn, og til tider er det mer som å klatre enn å gå.
Vi hadde avtalt å være tilbake ved bilen etter to timer, noe som passet helt greit. Vi kom oss opp til fjellpassets høyeste punkt, hvor muren begynte nedstigningen til neste dal, og utsikten var fantastisk!
Det var ganske kaldt, rundt null grader og luften var frisk, men solen varmet etter hvert godt, og de få snøfnuggene som kom helt mot slutten av turen, da vi spiste lunsj i en liten landsby nær muren, føltes eksotiske og fine.
Den kinesiske mur ble bygd gjennom hundrevis av år. Ikke som et stort byggeprosjekt, men frittstående biter, som etter hvert ble bundet sammen, til denne vanvittige konstruksjonen som strekker seg fra vest til øst, og som var Kinas viktigste forsvarsverk mot fiender i nord. På tårnene, som er spredt ut med jevne mellomrom, ble det brent ulvemøkk til røyksignaler mellom tårnene og ned til byene og soldatene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar